Jeg tatoverte navnet til en fransk stripper

Phi Phi øyene. Det herligste reisemål hvis en er på jakt etter paradis, men også livsfarlig med alkohol i blodet. Hvorfor? Vel, nå skal du høre. ….Dette er hva jeg husker fra denne turen. Det meste kan underbygges med bilder, så det stemmer jo, resten er renovert fra en heller skral og alkohylpåvirket hukommelse.

Etter fyllakjøret i Bali en liten stund (dette var første runde i Bali), skulle jeg etterhvert spille inn noe innhold til tv-serien influencerne som jeg er en del av. Plukker opp telefonen og ringer kameramannen min Marve mens jeg sitter på Bali, og samtalen går cirka sånn her:

“Halla mann! Når er det du lander i Thailand a?”

“Du bra du ringte, æ landa nu.”

Faen i svarte helvete. Her har produksjonsselskapet sendt ned en kameramann, så har jeg faenmeg prestert å bomme på datoen. For en kronidiot på tur, en eneste oppgave på hele ferieturen, å huske TV-opptaket – men nei, selv det ble en oppgave for stor for meg. Mister en dag med produksjon fordi jeg er totalt udugelig.

 

Nåvel, vel fremme på Phi Phi booker jeg meg et hostell, Marve, den jævelen, har fått et djævelsk fint hotell betalt av produksjonsselskapet. Får filma noen scener av at jeg sjekker inn, før vi kommer oss til poolbaren på resorten til Marve. Jekker oss en øl hver og har det i det hele tatt riktig så fint.

Meg og Marve. Gjeng på to.

 

Plutselig kommer det ei jente svømmende bort. Samtalen gikk som følger. (Hennes ord må leses med fransk aksent i hodet) Legger ved et lydklipp av hvordan hun sa navnet mitt så du skjønner tegninga:

“Hello. What is your name?”

“I’m Henrik, what’s yours?

“I am Diva”

“Haha, that’s funny”

“No really, my name is Diva”

“Oh, sorry then, i’ve never met anyone with that name”

“It’s ok. What do you do?

“I’m making a tv-show, this is my camera guy Marve”

” Ello MÆRV, nice to meet you.”

“What is it that you do?”

“I am a stripper.”

“Oh really? My mom is a stripper” sier jeg tydelig ironisk.

“Are you serious?” Sier hun med store øyne

“No, it’s a joke. She’s a teacher.”

“Oh. I really am a stripper though.”

 

Merkelige greier som du kanskje forstår. Uansett. Vi fortsetter praten og drikker noen øl. Jeg må filme litt mer med Marve, men får instagrammen hennes så vi kan holde kontakt utover kvelden. Kjører noen seanser foran kamera med Marve før vi begge blir enige om å drikke alkohol.

 

Tar opp kontakten med Deva, som er slik navnet skrives på fransk, og møter henne etterhvert på en strandfest.

 Det går som det måtte gå, og det blir kanakkasfylla på meg og jeg ender opp på Hotellet til Marve, dog ikke hos Marve, men hos Deva. Ligger først ute i bassenget. Det viser seg også at portrettfunksjonen til iphone fungerer på mer enn bare ansikter.

 

Portrettfunksjonen på iphone er et allsidig verktøy

 

Ender til slutt opp med å tilbringe natten der. Etter en runde drar hun fram en bok hvor hun skriver ned “Henrik 8/10” Jøsses. Her snakker vi variant.

“Is that good?” Spør jeg.

“Yes, Normally i only give 6/10”

Detta har jeg aldri opplevd.

 

Våkner opp fyllesyk som faen, men må filme litt med Marve. Trasker bort til rommet hans, og vi tar filminga ved bassenget.

Gårsdagens venninne kommer etterhvert ut og vi kliner litt i bassenget. Nok en samtale. (Fortsett å les hennes replikker med den franskeste aksenten du kan tenke deg)

“Oh, my god Henrik you are hard, i like it.”

“You look like a kid in a candy store Deva. I’ve never seen anyone this happy.”

“Hm, you are crazy, i’ll do it in another way” Hun vender munnen nedover, og later som at hun gråter

“Oh my god Henrik, you are hard, hulk hulk, I don’t like it.”

 

Herre min hatt, hva er det jeg har rota meg oppi her. Jeg får meg en skikkelig latter. Nåvel. Dagen går, og jeg får en melding av Deva.

“We should do a tattoo.”

“Of what.”

“I tattoo your name, you tattoo mine.”

“Are you serious?”

“Yes, it will be my souvenir from Phi Phi” Jeg tror nok en gang at hun holder på med tull og svarer

“I’m in.”

 

Drar så på raknefylla igjen, og tenker ikke mer over det. Klokka to på natta, tiden jeg er mest dritings ringer Deva og sier at hun har funnet et sted vi kan tatovere oss. Dømmekraften min er på dette tidspunktet så elendig, at jeg tenker at det faen ikke er noen dårlig idé. Kommer oss bort dit, og jeg må velge hvor jeg vil ha den.

 

I og med at jeg allerede blir sett på som en fuckboy av mange kommer jeg til den konklusjon at jeg skal jevne ut feministtatoveringa jeg allerede har med en tatovering av navnet til en som jobber med et av verdens minst feministiske yrker. Sier at jeg kan gå først, og blir så den stolte eier av en ny tatovering. Hun tatoverer så sin.

 

Så våkner jeg opp dagen etter der da, med nok en tatovering. Pluss 1 og minus 1 blir kanskje null? Nå vet jeg ikke hvilken tatovering jeg angrer mest på. Den øvre eller den nedre, men en ting er sikkert. Ikke ta tatoveringer når du er high on love, eller når du er high on alcohol. Lær av mine olympiske feiltrinn! I dag edru, og langt fra paradis går tankene mer i retning av: hvordan skal jeg kunne forklare dette til barnebarna mine.

 

For å sitere Bob Hund:

Kan kalla mig för idiot
Det har jag ingenting emot
Jag är en idiot.

 

Dopa ned på Bali

Dop på Bali. I utgangspunktet i overkant ulovlig, og noe man absolutt ikke må gjøre. Med et komplisert brudd i foten derimot, noe man simpelthen må gjøre. Dette er historien om hvordan tre dumme beslutninger gjorde blogghateren til blogger.

Dårlig beslutning 1: Backflip på klubben

Ok, her er scenarioet. Føler meg som kongen av klubben, og banker ned no champagne. Lever livet som aldri før. I en champagnerus bestemmer jeg meg for at backflip er tingen å gjøre.

Se på kongen av klubben der da. Ikke en bekymring i livet, men det skulle fort endre seg. Tar en backflip og lander med en liten vridning. Hører at beinet brekker momentant. Alkrusen døyvet dog smerten noe. Rett inn i sjukebil med intravenøs smertstillende, og rett på operasjonsbordet

Sliten type med smertestillende i åra

 

Dårlig beslutning 2: Skrive meg selv ut av sykehuset 

Etter operasjonen har jeg så sinnssyke smerter at jeg tror jeg skal krepere. Problemet her er bare at de allerede kjører ganske tunge substanser inn i blodet. Får mer og mer, men det døyver ikke smerten. Sjukepleierne tror at jeg er heroinist fordi jeg er så lite mottagende til smertestillende. På et tidspunkt øker pulsen til 220, og jeg er sikker på at jeg skal krepere. Ei jente som var så grei at hun passet på meg ringer på sjukepleierne, og de må sette to sprøyter oksykodon rett i blodet for at jeg skal roe meg ned. Sykepleierne begynner allikevel etterhvert å gradvis nedgradere dosene, og vil ikke gi meg noe mer selv om jeg ber om det. Jeg blir åpenbart mer og mer forbanna, og ringer på sjukepleier igjen. Idét hun kommer inn døra ser jeg henne inn i øynene og trekker ut kanyla og sier at det bare er å skrive ut piller, og at jeg er ferdig med dette sjukehuset. Hun ser helt forferdet ut og tør ikke annet stakar.

 

 

Dårlig beslutning 3: Fest, viagra og knekt fot

Jeg ringer hjem til mor og sier at jeg har skrevet meg selv ut av sykehuset. Og får klar beskjed: Ta første flyet hjem!

Går heller for alternativ B: Leie meg en villa i to uker og fortsette festen

Legen min har i det minste skjønt at jeg trenger ganske tunge smertestillende og medisiner generelt hvis jeg skal overleve dette her, og skriver ut en hel haug med Xanax. (Ikke ta xanax folkens med mindre det er skrevet ut av en lege). Og masse smertestillende. Over her ser dere en svært fornøyd gutt som har skrevet seg selv ut av sykehuset, klar for fest i ny villa med en hel haug med piller, sigg, cash og useriøs bekledning. Rett på telefonen for å invitere til fest.

Nåvel. Inne i villaen byr jeg igjen opp til dans ti dager i strekk, og på det tidspunktet her kjenner jeg en del mennesker på Bali.

 

 

Det blir topp stemning, men med den mengden smertestillende jeg gikk på, på det tidspunktet er det vanskelig å få ereksjon. I hverdagen er jeg ikke en kar som alltid tar smarte valg . Men i denne situasjonen med smertestillende opp til øra, er jeg en kar som bare tar dårlige valg… Bestemmer meg derfor for å google: Viagra+Bali, og det viser seg at det finnes en egen app man kan bestille dette med, og til og med få det hjemlevert. Makan til flaks.

Sjukt opplegg som du ser. Om du er ekstra oppmerksom ser du at det er en prescription required… Makan til uflaks. Jeg prøver likevel å trykke på order, og til min store forundring går den gjennom, null stress. To sekunder etter har de funnet en mopedsjåfør som er på vei til apoteket. Karen ringer etterhvert og spør “Did you really order three 10mg viagra or only one?” Hvorpå jeg kontant svarer “Three.” Useriøst opplegg. Femten minutter etter kommer’n inn i villaen med tre viagram, jeg gir han no cash og sånn var det. Appen kunne brukes til å bestille smertestillende også, så de siste to ukene ble ordentlig hoi og halloi. Forresten anbefales heller ikke viagraen heller. Kjørte selvfølgelig i meg alle tre på en gang, og pikken ville faen ikke ned. Å slite med å mige mens man kun har et bein å stå på er en nær umulig oppgave å løse.

 

I ettertid ser jeg jo at dette er helt ute, og at jeg burde dratt hjem. Men det er herlig å kunne kjenne på det å nå ha et nærmere kjennskap til et annet helsevesen. Kunnskap er makt og what not.

 

Og til syvende og sist, jeg ville ikke holdt på sånn her hadde det ikke vært for bruddet selvfølgelig. Don’t do drugs kids. Three wrongs don’t make a right

Fra renselse til skandale

BÆNG der var´n igjen gitt. Blodprinsen er tilbake. Her kommer jeg en tid fremover til å publisere det som virkelig skjedde på den skandaløse ferien, og hva som lå bak alle insatstoriene, som vekket mye hat, latter, aggresjon, og avsky

 

Dette skulle være en tur for å komme seg etter et stygt offentlig brudd i mediene. Jeg skulle sitte under en palme og skrive, og kikke ut over havet. Slikk gikk det ikke.

 

Historiene som inngår her kommer til å være:

Franske strippere, influencerne, Stikke fra Adrian, brudd i beinet, pengeforbruk uten like, skandaløse tatoveringer, Valium og Xanax. Hvordan jeg i stedet for å dra hjem fortsatte festen i en villa i tolv dager etter å ha satt inn 11 skruer.

 

Som du kanskje kan forstå. Det ble lite oppbyggende, men samtidig sitter jeg igjen med så sinnsykt mye fett, og ting som er helt ute. Som jeg absolutt mener dere burde høre. Jeg skal fra i morgen av love dere noen sinnsyke historier.

 

Nå har jeg vært sammenlignet med blogger i såpass lang tid at det er like greit å bli en. Det skal sies at det ikke er verdens beste følelse, men vi får krysse fingra for at jeg driter i å legge ut outfits, og heller legger ut stripperrumper. Er vel et par journalister som gliser bredt her nå, men det får så være. Sånn err´e blitt.

Legger ved no goodvibes i starten her, for detta blir mørkt. 

 

Høres på