Hvorfor jeg valgte å tatovere meg

Tatoveringer, er noe mange mener mangt om. Enten er man stor tilhenger, eller sterkt i mot. Utifra hva jeg har erfart i alle fall. Det finnes ingen mellomting på akkurat det.

 

Jeg var sterkt imot tatoveringer i lang tid, men tidene forandrer seg, og det samme gjør jeg. Alt kommer tilbake til det jeg stadig prøver å prakke på dere som fortsatt velger å følge denne idioten. Don’t be another brick in the wall. Skill deg ut, og drit hva folk tenker.

 

Jeg har valgt å fylle kroppen med det som har bygd meg til det jeg er. Gammal rock, tvserier med folk som har mista huet helt. Feminister og strippere. Og meg og en av mine beste venner.

Beavis and Butthead, Adrian og Henrik, Beng Boys.  Fått meg ny høne også forresten

 

At jeg vil angre på dette seinere tviler jeg på, men nå har jeg ikke angra på noe siden 2009 heller (siste gang jeg svarte nei til noe).

 

As always folkens. Vær din egen herre, og hvis noen ber deg gjøre noe, be dem dra til helvete.

 

Blodprinsen out.

Jeg måtte ljuge meg til Bali

Å reise er som regel null stress, i blant dog, er det et reint helvete.

Hadde meg en uke i Kambodsja, gleda meg en haug til å komme meg tilbake til Bali, men så lett skulle det ikke være.

Ekstremt klar for Bali

Olli og jeg kommer inn på flyplassen etter det dere vet allerede har vært en ganske tung uke, fyllesjuk som juling, og seint ute som alltid.

Går til insjekkingsskranken, og tenker at detta skal gå som smurt. Neida.

“Hvor er billetten ut av bali?” spør dama bak skranken

“Ja, nei jeg vetta faen jeg vet ikke hvor lenge vi blir.” Svarer jeg så sjarmerende jeg kan.

“Det går ikke” Sier hun, denne gangen litt mindre yndig enn første gang.

“Hva mener du med det?” Sier jeg nå litt irritert.

“Dere må ha billett ut, og innsjekken stenger om 10 min.

 

Faen i fuckings fuck. Tenker så det knaker i ti minutter, og beinflyr bort til en skranke som skal være et slags reisebyrå på flyplassen

“VI MÅ TIL BALI OG INNSJEKKEN STENGER NÅ. HVA KAN JEG GJØRE? Skriker jeg til duden som sitter der.

“Tja, gi meg 40 dollar så skal jeg lage noen falske billetter til deg.”

Jeg begynner å gapskratte, og løper det jeg kan til en minibank og tar ut de 40 han trenger, kommer tilbake og ber han kjappe seg det han kan.

Han skriver ut et dokument, og begynner å markere med gul tusj litt rundt omkring.

Sjelden sett et bedre reisedokument. Billetter som ikke er mulig å bruke.

Overtaler dama om å sjekke oss inn selv om vi er fem minutter på overtid, og dett var dett.

Sørøstasia er steinsjukt ass.

Ta livet med et smil!

Folk er faenmeg sure ass. Innstilling har alt å si, synes du ting er kjipt? Drit i det.

Enten så går det bra, eller så går det over. Alt løser seg virkelig alltid.

Blid som ei sol, stort sett alltid

Joda, det har skjedd kjipe ting opp gjennom, men til syvende og sist går ting ganske så bra. Oljefondet er svært som faen. Politikerne våre er ikke korrupte, og snuten gjør så godt de kan.

Perspektiv tror jeg er det viktigste av alt. Du er død om 100 år. Smak litt på den. Du er en dråpe av bevissthet på en klode med 7 milliarder mennesker. Om du noensinne er bekymret for hva andre mener om deg er det også bare å drite i.

Å se det større bildet er den eneste grunnen til at jeg kan holde på som jeg gjør, jobbe med det jeg gjør, og være så hemningsløs som jeg er. Jeg er bevisst på at det inntrykket jeg kommer til å gjøre på jorda sikkert ikke er det største, og er tilfreds med det. Mye mulig den ekstreme latteren min også er et resultat av dette.

Om 1000 år er allting glemt.

Det betyr ikke at man skal gi fullstendig faen i alt. Finn det i livet som gjør deg glad! For min del velger jeg å fokusere på vennene mine, familie, og å lese en god bok eller to.

 

Det er ingen tvil om at det meste jeg gjør er for å glede meg selv, men de fineste stundende er når jeg får andre til å smile også.

 

Ta livet med et smil.

 

TILBAKE PÅ SKJERMEN MOTHERFUCKERS

Da var det på tide å komme seg tilbake på skjermen igjen.

I og med at jeg og Aleksander hadde det ekstremt gøy i sommer, og gjorde mye faen, tenkte vi at det var like greit å finne på noe nytt sammen.

Norges største idiot, og Norges peneste mann sammen igjen.

 

Programmet heter “Henrik og Aleks tester fester”, og det blir om mulig like sprengt som sist. Konseptet er enkelt: vi drar rundt på forskjellige fester i Norge og ser hva folk har å by på, og de har definitivt mye å by på

Studentfester, julebord, hjemmefester, guttavors og selvfølgelig et jentevors.

For å si det som det er, så har dere mye å glede dere til.

Det har vært utrolig gøy å gjøre denne produksjonen!

Jeg tror jeg skal la programmet snakke for seg selv. Håper dere liker denne, for vi har faenmeg blitt dratt gjennom helvete, og blitt spist levende på flere av episodene. Her ser dere første episode: https://www.viafree.no/programmer/underholdning/henrik-og-aleks-tester-fester/sesong-1/episode-1

Hvordan jeg har blitt som jeg har blitt

Ofte får jeg spørsmål om hvordan jeg kan være så jævla idiot, men samtidig virke (nogenlunde) oppegående. Her skal dere få grunnene.

Personlig tror jeg man er summen av alle kulturelle referanser, og dette er den gjengen som har svidd skallen min nok til å bli Blodprinsen:

 

 

Hank Moody

En fiktiv karakter i en tvserie kalt Californication som skriver bøker, ligger med det han kommer over, og ikke er fremmed for en substanse eller to. Ofte får jeg spørsmål om hva som har sendt meg i den retiningen jeg har endt i. Svaret på det er helt ærlig at jeg fikk sesong 1 av serien til jul da jeg var 13 år. Lille meg kunne ikke tro hvordan det var mulig å leve som han gjorde, og i og med at dette er en dramaserie burde jeg nok ikke bygget livet etter dette svært lite oppbyggende mannlige idealet, men sånn er det, og sånn blir det. Sesong 4 er forøvrig også grunnen til at jeg bodde på The Hub en måned. Ja, jeg er en klisjé, og ingen orginal.

Hank Moody

 

Mick Jagger

Straight up rockestjerne. Merkelig nok også er Rolling stones åpningslåta i serien Californication. Sett en haug med dokumentarer om Stones, og han er jordnær samtidig som han er vår tids aller, aller største rockestjerne. Planen min var også å bli rockestjerne, men da jeg droppet ut av musikklinja gikk den planen rett i dass. Uansett en rå fyr, og jeg mener at flere burde høre på Rolling Stones. Passer til livet uansett om det skulle være en opptur eller en nedtur.

Vanskelig å bli råere

 

Harald Eia, Bård Tufte Johansen, og Atle Antonsen

Min stefar tvang meg gjennom alt disse gutta produserte på 90- og tidlig 2000 tall. Humoren er helt unik, og de fortjener all den creden det er mulig å gi. Spesielt “Tre brødre som ikke er brødre” er noe jeg sterkt vil anbefale. Disse gutta har alt, og jeg er evig takknemlig for at de fikk så fritt spillerom som de fikk av NRK. Kanskje ikke det beste for mitt 12 år gamle hode, men gud bedre så mye jeg har ledd. Også en gjeng som gjorde at jeg forstod at det ikke var nødvendig å ta livet så djævelsk seriøst. Forøvrig er “Dag” med Atle Antonsen i hovedrollen en serie absolutt alle burde se.

 

Gjeng på tre

 

Erlend Loe

Mannen som åpnet øynene mine for bøker. Min far leste “Kurt”-bøkene på senga da jeg var liten, og jeg var solgt med en gang. Denne mannen kan alt, og den naive humoren som ligger i bøkene hans er umulig å få andre steder. Den eneste jeg forfatteren jeg har lest alle verk av. Jeg er alltid først i køen når en av hans nye romaner endelig når bokbutikken.

En fantastisk forfatter, med en humor få andre kan skilte med.

 

Karl Ove Knausgård

Jeg drev et biltransportfirma i tidlig 20-årene som gjorde at jeg kjørte mange biler Oslo-Tromsø. Ofte var det bare Anders Ribu sin stemme som leste “Min Kamp”-bøkene som var eneste kontakt med omverden på disse turene. Selv om bøkene hans er forkledd som romaner er dette stort sett biografisk, og det å legge fra seg all stolthet og brette ut livet slik det egentlig er, er noe jeg strever etter. Så må man i tillegg se på mannen da: Furete uttrykk, langt grått hår som en sølvrev, og en sigg i kjeften. Litteraturens største rockestjerne.

Klassefyr, med en penn skarpere enn en katana.

 

Aleksander Sætersøl

Hadde det ikke vært for at jeg så hvilket enormt følgertall denne gutten fikk etter å ha vært med på paradise hotel hadde jeg aldri blitt med på Ex on the beach. Lættis som faen. Ikke spesielt skarp, men trolig norges peneste mann. Nå også en av mine beste venner, som jeg er evig takknemlig for.

 

En irriterende pen gutt, men en av verdens beste venner å ha.

 

Charles Bukowski

Nok en fyr knyttet til serien Californication. Serien er løst basert på livet hans, og gud som han levde. Alkis på et nivå få andre kan nå. Bøkene og diktene hans handler i hovedsak om Damer, alko, og gambling. Boka “Women” er hans mest kjente roman, og også den jeg liker best. Handler også om de nettopp: Damer, alko, og gambling.

Full som en dupp, blid som ei jævla sol

 

Dette er altså de mannlige idealene jeg har hatt fra tidlig tenårene. Jeg elsker de gærne, ville, og folk som er helt ute. At idolene mine ikke er de beste er det ingen tvil om, men gud bedre så mye moro jeg har hatt det opp gjennom. Til alle disse gutta: Takk for at dere er eller har vært til. Jeg ville aldri vært den jeg er uten dere.

Jeg har så lyst til å sitte på fjeset ditt

Folk skriver mye rart til meg på insta ass. Her får dere et lite innblikk i hva som faktisk ruller inn i DMsa mine.

 

 

Jadda

Viktig å være grei likevel, så jeg skrev at det er hyggelig.

 

Folk har visstnok fått med seg at jeg er glad i analsex også, så da får man et par tips til å bli bedre på det.

Han er rå!

Har ikke sjekka ut Nacho Vidal enda, men skal gjøre det når jeg får sjansen.

 

Anal er en gjenganger etter mine uttalte lidenskaper. Har dog ikke hatt det i nord-norge, så det var jo noe fristende.

En eviglang bekreftelse, og det er jo digg.

 

Det er viktig å være ålreit også

Det er ikke bare tull da. Ofte får jeg spørsmål av mine følgere om råd til livet. Jeg prøver å svare så mange som mulig, men det er ikke alltid lett. Nå vet jeg ikke om rådene mine er de aller beste, men jeg prøver det jeg kan. Har ikke sjekka ut Nacho Vidal enda, men skal gjøre det når jeg får sjansen. Velvel, så vet dere litt av hva som ramler inn hos meg.

 

Kanskje ikke så rart at jeg er kokt i hodet.

Jeg pulte en dame på 50

I blant ender man i merkelige situasjoner i livet, og da gjelder det stort sett å være blid, og si ja. Og det gjør jeg, selv da jeg var 19.

19 år, og ser ut som verdens snilleste gutt, men har andre planer i hodet.

 

Ryan-air: Torp-Alicante. Flyr ned for å kose meg litt, får en seterad helt alene. Nydelig.

På seteraden foran meg sitter det en dame som sitter og leser Knausgård, som jeg jo kjenner, og gir henne kudos for at hun har valgt et godt stykke litteratur som følgesvenn til flyturen.

“Kanskje du kan komme frem hit og snakke mer når vi har tatt av?” spør hun.

“Ja, hvorfor ikke” sier jeg.

Flyet tar av, jeg blar litt i den boka jeg har dratt med meg, og får etterhvert tilbud om å sette meg med henne.

Fremmed for ordet nei, det er jeg, og ender selvfølgelig med å sette meg ved siden av henne.

Praten går overraskende bra, og etter rødvinen vi kjører i oss går den nærmest sømløst.

Det viser seg at hun ikke bor så langt unna der vi har vårt feriehus, og vi utveksler telefonnummere etter en firetimers flytur med samtaler om løsninger av verdensproblemer, og om tidligere liv.

 

Nede i Spania får jeg etterhvert en melding om å møtes for å løse nye verdensproblemer. Tja, hvorfor ikke.

Møtes på en brun bar i Torrevieja, drikker rødvin og holder det gående. Forøvrig en nydelig dame. Kvelden går, sigarettene røykes, og de sosiale båndene knyttes. Dette går en vei: oppover. Det eneste problemet er at hun er på besøk hos sine pensjonerte foreldre, og jeg bor med mine besteforeldre. Faen i helvete.

Vi spaserer hjemover sammen, og bor ikke så langt unna hverandre. Etterhvert kommer vi til det gatekrysset hvor veiene våre må skilles, Jeg kan ikke dra hjem til henne, hun kan ikke dra hjem til meg. Vi kysser, jeg fører hånden under blusen hennes, og napper henne i venstre pupp. Og der tok vi farvel.

Etter dette hørte jeg ikke fra henne på et halvt år, før jeg plutselig fikk meldingen: “Hei, er i Oslo i dag, vil du møtes?” Ser tross alt ingen grunn til ikke å gjøre det, og møter henne for en kaffe på Grünerløkka. Samtalen er stadig like god, men vi er enda ikke helt der at vi kan fullbyrde det vi begge vet kommer til å skje.

 

Så kommer dagen. Iphonen plinger, meldingen lyder: “Mine foreldre er borte denne helgen, og jeg har huset deres i Arendal. Vil du komme?”

Etter at det har gått så mange ganger frem og tilbake har jeg fort inget annet valg enn å stille opp. Problemet mitt er at jeg har absolutt null kroner på konto, eller det vil si, jeg har et overtrekk på 200 kroner. Ringer mormor, og spør om hun ikke vil ha meg på besøk. Hun betaler togbilletten ned til Larvik, og jeg har nå kommet meg halvveis fra Oslo til Arendal. De gleder seg til at jeg skal tilbringe helgen der, det har jeg ingen planer om.

 

Forteller dem at jeg har en kompis jeg må besøke på sørlandet, og at det er akutt. De mener at jeg ikke skal dra ned, men jeg stjæler bilen likevel.

 

“Vil du ha noe når du kommer?” Spør hun.

“Hadde vært jævla digg med noe fenalår og litt ostetartar” Sier jeg for gøy.

 

Kommer etterhvert frem, og tror du faen ikke fenalåret henger over kjøkkenbenken?

 

Drikker litt rødvin, og fullbyrder det vi begge har tenkt på i snart et år, flerfoldige ganger på en natt. Dette var ikke en dame som ungikk å squirte. Jeg våkner opp i sekstiden i en søkkvåt seng, og kjenner allerede noe på at dette er for mye selv for meg. Lister meg ut, og kommer meg inn i Volvoen. To timer å kjøre.

 

FM-nettet er på dette tidspunktet nettopp stengt, så det eneste jeg får inn er en eller annen kristenkanal som forteller om hvordan man må leve et nøkternt liv og avstå fra fristelser. Skammen er nå så stor at jeg nærmest feller en tåre, og vurderer bibelskole, eller å kjøre bilen inn i en fjellvegg.

 

Fikk etter noen mil kommet meg over på Radio Grenland med Bobby Socks, og skammen dør til slutt ut. Herrgud for en gjøk jeg er, men fy faen så gøy det er.

 

Og damer på 50 er undervurdert.

 

 

Plukk opp noe plast da for faen

Verden dør foran øya våre, likevel gir vi fullstendig beng. Meg selv inkludert de foregående 24 årene, men det siste året har åpnet øya mine.

Det er lett nok å tenke at den verden vi lever i kun er ment for oss, og den tiden vi lever i, men barna, barnebarna, og oldebarna skal leve her de også.

Det er på tide å ta ansvar, om ikke for deg selv, så for de som kommer etter oss.

Jeg skal ærlig innrømme at meg på Bali i fjor var fokusert på en ting, og kun en ting. Å feste så hardt som jeg kunne. Ikke det at jeg har sluttet med det, men for en gangs skyld i livet har jeg forstått at kloden vår er i ferd med å dø. Det finnes bare en jord, og selv om Elon Musk vil sende mennesker til Mars så tror jeg ærlig talt ikke at det er veien å gå.

Dette kostet meg 30 minutter av livet, og sparte kloden for 449 år, og 364 dager. 

Vi kan redde verden. Vi må bare bestemme oss for det.

Ikke det at jeg klarer det alene, men om vi kan gå sammen om å prøve og ordne opp for en gangs skyld, tror jeg vi kan klare det.

Dagen i dag har jeg brukt på to ting: Drikke på finns (som alltid), men faktisk også gå ut på stranda og rydde opp.

En plastflaske tar rundt 450 år å brytes ned, det tar deg et halvt minutt å plukke opp. Smak litt på den.

Selv på de fineste strendene på Bali ligger det plastflasker, men det ser du ikke på instagraminnlegg fra influensere

Om selv en idiot fra ex on the beach klarer å plukke opp en plastflaske eller ti, så kan faenmeg du også. Dette klarer vi, sammen, som et samfunn.

En kan ikke gjøre alt, men vi alle kan gjøre noe, og selv om det er en klisjé så er det så sant som du får det.

Klarer jeg det, da klarer du det også. Nå gjør vi for en gangs skyld noe godt for den planeten vi lever på, og for de som kommer etter oss.

Hva faen skal du med Gucci?

Dette er noe jeg virkelig brenner for, eller virkelig vil brenne: Merkeklær.

Tilsynelatende virker det som om det eneste ungdommen bryr seg om for tiden er: Gucci, Balenciaga, Moncler, Fendi, you name it.

Ikke gjør det. Det har virkelig ingenting å si hva ting du har på deg koster, så lenge det ser fett ut. Vanligvis ligger outfitene mine på rundt 1500 kroner. Bukser kan du få for 300 spenn, sko for 600, og en genser og en tskjorte for 600 tilsammen. Legger du til en jakke, må du kanskje ut med et par tusen til, men den får du brukt hver dag.

Hvorfor i svarte helvete skal du da bruke 8500 spenn for en genser fra Balenciaga?

Snittlønna i Norge i måneden er rundt 20000 etter skatt. Det finnes virkelig ingen, og da mener jeg ingen grunn til at halvparten av de kronene skal gå til en genser de fleste gir fullstendig faen i.

Tror du meg ikke? Her skal jeg vise deg hvordan jeg gjør det

Så enkelt kan det gjøres

 

Genser; 300 spenn, Dressmann.

Briller uten styrke: 99 spenn, HM

 

Ser jeg flex ut? ja. Er det dyrt? Nei,

 

Her får dere ikke sett resten av antrekket, men dere skjønner tegninga. Merkeklær er bare å drite i.

Om det er en ting jeg vil at mine lesere skal få ut av å lese mine tanker er det dette. Gi faen i å følge strømmen. Ingen har noensinne skilt seg ut med gucciflipflopper, og du er god nok som du er.

 

La personligheten din være det som får deg til å skille deg ut, ikke de klærne du har spinka og spart for å kjøpe.

 

Det var dagens rant, ellers ligger jeg her og koser meg i en shorts til 100 spenn, og en skjorte til 75 kroner, og briller til 60NOK.

 

Cheap flex

Snakkes.

 

 

 

 

 

En tid til ettertanke

Bildet jeg viser av meg selv på nett stemmer ikke alltid med virkeligheten. Foto: Per Heimly

Nå skal jeg komme med noen ærlige ord.

 

Det at jeg nesten døde her forleden har gitt meg et nytt syn på livet. Aldri i livet igjen skal jeg komme dit igjen.

Å kjøre de hardeste festene, være den fyren som drar den lengst, og aldri gir seg kan virke som det feteste man kan gjøre på instagram, snap eller whatever av sosiale medier, men dette er ikke virkeligheten.

Jeg har et problematisk forhold til alkohol, og til tider også andre substanser, men herfra og ut skal jeg prøve å jobbe med meg selv, og finne en annen måte å takle dette livet på.

At det noen ganger kan virke som jeg romantiserer rus, og rusmidler beklager jeg på det sterkeste. Hold dere unna. Til enhver pris.

Nå har jeg booket meg inn på et sted hvor dagene skal brukes til yoga, slape av, og sitte og fundere litt over livet. Alle må vi jobbe med oss iblant. Det er det iallfall sikkert at jeg må gjøre nå.

Likefullt er jeg glad for all støtte jeg får fra dere, og jeg tror det er viktig at det finnes en “influenser” som for en gangs skyld deler det virkelige bildet bak det glorifeserte man ser på nett.

 

Tusen takk.