Noen tente på rasshølet mitt

(Eller “Dette brukte jeg dagen min på i dag” som mange rosabloggere så ofte pælmer ut på folk.)

Ny dag, nye sinnssyke saker i Vietnam!

 

 

Vi tok oss noen øl i går, og bestemte oss for å ha konkurranse om å få oss noe ordentlig sterk mat på en indisk restaurant vi har besøkt tidligere. Problemet er at her er det mange som ber om sterk mat, men som ikke kan takle det. De har derfor gjort en standard sterk ganske mye mildere enn hva jeg er vandt med.

I går skulle vi ha det ordentlig Tindaloo, eller ekstra, ekstra, ekstra sterk som man sier på norsk.

Når eieren gir kommando, og kjøkkensjefen hever pekefingeren burde jeg kanskje begynt å lukte lunta.

Vi ble rimelig godt kjent med eieren den forrige gangen. Jeg fortalte han at vi var fra Norge, og at denne gangen fikk han pinadø gi oss noe med skikkelig styrke. Med et lite flir om munnen går han inn til kjøkkenet, gir orderen til kokken og peker på oss. Fliret går over til glis på begge, og jeg forstår fort at vi er in for a treat..

Maten kommer etterhvert, og jeg tar en liten bit av retten min og smaksløkene mine sprenges noe så inni helvete. Denne retten her skal jeg seriøst slite med å få i meg.

Bred beinstilling, brystet fram. Game on broheme.

Problemet her er dog at mindreverdighetskompleksene mine, og staheten slår inn for fullt. Eieren står og se på oss spise, og vi har nærmest en stirrekonkurranse. Vi smiler litt begge to, han fordi han vet hvor jævla sterk han har lagd maten. Jeg fordi jeg har fått meg en challenge.

Bruker 25 minutter, 2 servietter til å tørke svette, og noen glass vann og var faen ikke halvveis engang. Nå var det Norge vs. India. Bestemmer meg bare for å ete på, og banker ned resten av retten i to biter. Gråter nesten.

Tørker svette, og kjenner på en eksistensiell krise.

Eieren kommer bort, tar meg i hånda, og forstår at vi kan spise sterk mat.

Møter en kompis og begynner å ta noen pils med han på en bar. Blir nok en gang en god del enheter, og nachspiel hos han. Jeg sovner etterhvert der. Når jeg da våkner har han dratt på båttur med Familien som han er med. Det første jeg ser er Olli som med blodsprengte øyne sier. “Gru deg til å gå på do”.

Grue meg var det jeg burde ha gjort også. Kroppen trengte nok en rensing, men jeg fyllesyk og jævlig som kjenner at jeg er så dårlig i magen at halve kunne vært skjønte at den rensen kanskje var i overkant.

Sitter på toalettet og lar det stå til, og det føles som om noen med omhu har en skvett bensin og smurt perfekt rundt anusen min, og satt fyr med en lighter. Jeg er ikke på nippet til å gråte, jeg strigråter.

 

Moralen i historien er: Aldri utfordre en inder til å gi deg den sterkeste maten han kan lage, selv om du tror du kan spise sterk mat.

God romjul a!

 

 

 

1 kommentar

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg