Spørsmålsrunde

Glad for at dere lurer på hva faen jeg driver med <3

Reisetips?
Dra til sørøstasia, og gi faen i livet i Norge. Tidsforskjell er nydelig.

Årslønn?
Mer enn nok.

Burde ikke du som er så smart studere noe?

Gik på BI i to og et halvt år, men droppa ut for å følge drømmen. Tok noen enkeltemner på UIT i allmenn litteraturvitenskap også, og først da skjønte jeg hva jeg ville gjøre.

Er det ikke digg og klare å gi faen i alt?
Selv om det ser sånn ut, så bryr jeg meg faktisk om alle de menneskene jeg er glad i.

Kommer du noen sinne til og fullføre BI?
Trolig ikke. Tjener mer enn hva jeg ville gjort med en fullført grad.

Hvordan møttes Olli og deg den første turen?

øtte han på et hostell i Phuket. Samtalen gikk som følger. Olli: “Halla mann, hørte det var nordmen her, keen på en pils?” svaret mitt var som alltid: “Ja.” Og etter det har det ikke vært snakk om å reise med noen andre.

Ka skjer med deg og hun fra cash date?
Maria er en nydelig dame, og vi har fortsatt god kontakt.

Hvor mange har du pult?
A gentleman never tells.

Kan du slutte å blogge?
Nei.

Når du reiser ned til sør-øst Asia, tar du det på sparket eller har du returbillett

En vei, og det er det.

Årslønn?
Grei nok

Hva er din 5-årsplan?

Jeg operer med korte planer. Å leve i nuet er mitt mantra.

For en dags skyld en rolig dag

I dag hadde jeg et avbrekk fra det livet jeg vanligvis lever. På tide å passe på seg selv, og egen helse. Dette er ikke måten å leve på, og det håper jeg dere som leser forstår.

Våkna opp i dag, og var så lei av den livsstilen jeg har kjørt de siste dagene, at jeg bestemte meg for å ta det med ro.

Ole-Jacob, min kompanjong på turen anbeflate Ankor Wat, og jeg må si at det virkelig er noe av det vakreste jeg har sett.

Et unikt syn

Å ta en dag uten alkohol tror jeg kroppen trengte mer enn bare litt. Å være turist er heller ikke dumt. Asia har mer å by på enn bare barstreets og billig massasje, og det må faktisk oppleves det også.

Fremover blir det roligere. Mulig jeg drar frem en historie eller to fra de siste åra som har gått, men hovedfokuset nå er å slappe av, lese meg en bok, og ha noen gode samtaler med Ole-Jacob.

Kun snus nå

Jeg har forstått at det virker som jeg driter fullstendig i livet, og tenker at hver dag er en fest, men dette er bare utdrag fra de verste dagene jeg har.

Til mine unge lesere, ikke ha meg som et forbilde. Selv om det kan se ut som jeg lever drømmen hver dag, og gir totalt faen i livet, er det viktig å ta det gode med det onde. Les bøker. Ideelt sett: “Sapiens” av Yuval Noah Harari, “Women” av Bukowski, og sist men ikke minst: “Stille dager i Mixing-Part” av Erlend Loe.

 

Om du bare skal lese en bok i livet, les denne

 

Dokumentarserier å anbefale er: Rotten og Dark Tourism, og What The Health.

 

Måtte dere ha en fortreffelig fredag, og pass på inntaket.

 

 

Jeg har mistet min store kjærlighet

Fryd og gammen. En betegnelse som tilsynelatende beskriver livet mitt. Sånn er det dog ikke.

Rockestjerne i blikket. Tom på innsiden. Foto: Per Heimly

Fra jeg undomsåra ville jeg leve et liv i sus og dus, jeg ville røyke alt, snorte alt, drikke alt, og være med så mange damer jeg overhode klarte. Nå har jeg gjort det, og gøy har det vært. Men det har kommet med en pris. En brutal en.

Å ha sex på tv en gang eller to er en ting. Å være kjent for å være en horebukk er en annen.

Jeg har mistet kvinnen i mitt liv. Hun orker ikke mer. Hun orket ikke lenger det at det alltid skulle være en eller annen dame som prøvde å ødelegge det forholdet vi hadde. Og at jeg aldri klarte å gjøre henne trygg på at det var henne jeg ville ha.

Det kan være grunnen til at det gikk som det gikk i går. Jeg trengte å nummes fra virkeligheten

I livet har jeg egentlig alt jeg vil ha. Penger, en form for kjendisstatus, og muligheten til å gjøre abosulutt hva jeg vil, når jeg vil. Men jeg kan aldri, aldri få det jeg egentlig trenger.

Levd rockestjernelivet uten en god sangstemme eller spesielt gode gitarferdigheter. Men til hvilken pris?

Hver bidige dag tenker jeg på henne, hun er absolutt alt jeg vil ha. Om jeg kunne tatt bort famen, pengene, fansene, ville jeg gjort det. Men det er for sent nå. Noe som er det aller verste jeg kan tenke meg.

 

Unnskyld. Jeg skulle ønske jeg møtte deg på et annet sted i livet. Jeg skulle ønske jeg var bedre.

 

Det at å blottlegge seg totalt for hele nasjonen ikke kommer til å ha noe å si, men du fortjener å høre det likevel.

 

Du er jordens salt. Du er det fineste mennesket jeg vet om. Jeg elsker deg.

 

You can’t always get what you want

 

 

Jeg døde nesten i natt

Og nei, dette er ikke et sånt : “Jeg ble lagt inn med akutt gastritt”- type innlegg. Jeg var nærmest klinisk død.

Kvelden startet som vanlig. Olli og jeg begynte med en øl eller ti. Endte på et roofparty med fri pils, og snakket med noen flotte Australske damer. Hyggelig det, men så kom jeg etterhvert på at man får nærmest enhver pille uten resept. DÅRLIG kombinasjon.

Kjørte på som bare faen, glemte etterhvert at man faktisk må regulere inntaket av disse stoffene. Men valium er tydeligvis et stoff man glemmer både hue og hueregning på.

Mata på som faen, og etterhvert må det ha blitt i overkant. Selv for meg.

Sitter på nach, med resten av gjengen på hostellet, hvor jeg på et eller annet tidspunkt må ha duppa av. De rundt tenker ikke så mye over det før det nærmer seg leggetid. Folk skal i seng, det skulle tydeligvis ikke jeg. Det var umulig å få kontakt med meg, og Olli, grei som han er kjører først en knyttneve i trynet mitt for å vekke meg. Det funker ikke. Deretter kommer han med en halvannenliters flaske med vann som han heller over ansiktet mitt, ingen respons da heller. Først da skjønner Olli at det er noe alvorlig galt.

Faen

Ambulansen blir tilkalt, og en lege kommer opp. Han sliter med å finne pulsen min, selv med et stetoskop planta direkte over hjertet. Sykebåre neste.

Ender i ambulanse, og Olli er meget, meget bekymret. Pulsen ligger på 19. NITTEN.

Olli spør paramedicen “Is that ok?”

Hvorpå han får til svar at “No, he might actually die”.

I ambulansen får de etterhvert opp pulsen i solide 45. Ender til slutt på 70, back to normal.

Våkner etterhvert opp, og skjønner ikke metern. Nok en gang på sjukehus. De ville holde meg der natta over til den nette sum av 27000 kroner, noe som var fullstendig uaktuelt. Olli får til slutt pruta prisen ned til 5000 kroner mot at vi forlot stedet omgående. Ingen dårlig Idé det, så da blei det fort en taxi hjem.

Fikk meg 9 timer på øyet på hotellet, og våkna opp overraskende pigg.

Planen var å utvide oppholdet på hostellet en natt til, noe vi fikk blankt nei til. Sitat “We’re against getting our guests picked up in abulances” Ser jo den på sett og vis. Endte med at vi nå sitter på et nytt partyhostell, men substanser man får kjøpt på apoteket her nede skal jeg holde meg til helvete langt unna resten av turen.

 

Nå tror jeg, jeg tar meg en pils.

Go hard, go strong, then go home

Hva som egentlig skjedde i Miami

Verdens snilleste gutt tilsynelatende, i realiteten ikke.

Å leve it et overkotrollendre forhold kan kan ta knekken på den beste av oss, hvilket jeg ikke var i nærheten av å være.

Jeg trengte fri fra livet, jeg trengte fri fra det å være overkontrollorert. Fasit: Miami. Solotrip som alltid.

Med stor sikkerhet visste jeg at dama jeg elsket hadde forrådt meg med en annen fyr, og da blir det represalier. I hopetall.

 

Lata som jeg løste kryssord mens jeg var balls deep i denna dama her

Dag 1: Stikker på the Mondraian, og bruker HUGEVIS med spenn på å spante champis på både den ene og den andre. Ender til slutt opp med een ti-tyve pornostjerner som som henger rundt og digger livet. catchfrasen: “IM A WRITER FROM NORWAY” Fungerte i overkant bra. Trolig fordi jeg allerede hadde fått forskuddet for boka.

 

Ble som det alltid ble og endte opp med en dame som var fulltidspornostjerne. Flott dame, 860 gram silikon i hver pupp(ny pers). Du skal få et bilde for å forstå hvor sykt det var. Dama, som var slovakisk sa at ” I think we are soulmates. I suckued out your soul yesterday” Ble ikke noen ny runde der for å si det sånn

 

 

Det var nå iallfall den dagen. Neste dag møtte jeg en av den flotteste dama jeg har møtt på lenge. Anne fra Nederland som jobbet som en intern i Maimi. De ordna selvfølgelig et nydelig hotellrom, hvor vi endte med å knulle hene bakfra i 31 etasje på en veranda hvor halve miami kunne se oss. Skriket: “I fucking love Norwegians” gjorde heller ikke noe dårlig for selvbildet. Savner henne stadig, men nå har hun fått en møkkakjæresre fra Holland, men livet det er  opp og nedturer.

Runda av kjøret med et frat party i Fort Lauderdale og det var et frat pary ut av helvete, møter på en sinnsyk jævel ved nav Ryan. Jobba som pornstsjerne ved siden av økonmistudie, men alle trenger deltidsjobb. Måtte jo bli perfect match. Fyren så steingærn ut, men det er sånn det skal være. endte med en strippeklubb, og 10.00 kroner fattiger. Her har Vi Ryan i aksjon. Utrolige bilder.

¨¨

For en jævla mann

Her blir det cumshot uten cumsot

 

  Fantastsiske tider. Så var det hjem til rolige tider og late som at livet var normalt, noe det aldri var.

Nyttårsaften med en heroinist

I fjor brukte jeg slutten av desember til å lade opp til ex on the beach. Løping og fylla fra ende til annen. Mye skjedde på turen, noe av det kan leses i den kritikerroste boka “Text on the beach” av Henrik Elvejord Borg.

Dét er ikke det dette innlegget skal handle om. Dette skal handle om hvordan jeg endte med å feire inngangen til 2018 med en fyr på 62 år, som hadde vært heroinist i imponerende 38 år.

Her er settinga: Jeg har brukt tiden i Sri Lanka i ti dager og løp som et jævla helvete hele oppholdet (kroppen skulle ikke ha overvekt av fett på tv). Turen hjem gikk via Doha i Qatar, hvor jeg hadde en mellomlanding på åtte timer.

Setter meg på flyet i Colombo, Sri Lanka på vei mot Doha, og havner ved siden av en fyr, type: variant, med en vest type: sliten, og en bolleklipp som hadde blåst selv Ingrid Espelid Hovig av banen. Han forteller meg at han kalles Cloggie, fordi han alltid går med tresko. Skjønner fort at dette kan bli en spennende tur. Jeg hadde vært aleine hele turen, og var svært godt inne i å snakke med andre mennesker. Jeg spurte om han ville bli med og ta noen drinker, det var tross alt inkludert. Det ville han ikke til min store forundelse. Jeg bestillte to, og tvang han til å ta en skål med meg.

Vi fikk tenning etterhvert begge to, og vi endte på en skikkelig Aiya Napa stemning inn mot landing. De andre passasjerene så bittert på oss, men promillen gjorde at vi ikke brydde oss nevneverdig.

Fyren hadde vært heroinsmugler i India i 9 år. Nå er ikke jeg en indisk jurist, men jeg er rimelig sikker på at strafferammene der nede muligens er noe større enn i Europa fro smugling av såpass harde stoffer. Vel vel, blid var han likevel, og selv etter alle disse årene med smugling ikke innelåst i et indisk “big house”

Historene han forteller videre er som en spinoff av “Trainspotting”. Mye heroin, lite lystige historier

Kødder ikke rundt han Cloggie

Fremme i Doha er vi rimelig dritings begge to, og får karra oss til en røykelounge, og inhalerer det vi kan av Camels. I det hele tatt har vi det riktig så hyggelig. I og med at det er nyttår, bestemmer jeg meg for at jeg skal spandere en champagne på han. Finner en fransk restaurant hvor de har en pianist som spiller så gnistene fyker. Lite er som å få nyåret sunget inn med en låt av Etta James på qatarsk aksent. Får meg en løksuppe, og hever glasset i en skål med min nye kamerat.

Plutselig drar han frem et “medisinsk pass” Som han mente ga han fritt spillerom til å ta med en haug med narkotiske stoffer. Det eneste problemet var bare at det ikke var en eneste legesignatur eller et stempel noe på dette passet, ergo i prinsippet bare en gul lapp. Vesten åpner han, og viser frem 1000 piller valium. Det er for mye valium å ha på seg er jeg ganske sikker på. Han spør om jeg vil ha en. “Jo hvorfor ikke” svarer jeg med et smil. Banker i meg en halv pille valium og drikker champagne. Rett og slett en fantastisk nyttårsaften.

Noe groggy da jeg landa i Oslo, men sånn går livet i blant.

 

Blodprinsen out

Jeg fikk en omgang av en ladyboy

Ja, du leste riktig. Jeg fikk faktisk en omgang av en ladyboy. Muligens ikke i den forstanden du tenker på, men det kommer jeg tilbake til. Fikk dessverre ikke noe bilde av omgangen, men legger ved et fint omslagsbilde 🙂

Det var en helt vanlig dag i Bangla road (les: Tønsberg midt på sommeren på steroider). Vi tok oss et par hundre shots, as you do.

Ble selvfølgelig noe sliten av de jævla shotsa, men valgte å fortsette kvelden likevel. Endte på en gogo-bar, hvor det etterhvert kom en svært så hyggelig Thaidame med noen frityrstekte skorpioner som ikke virket som den verste idéen jeg har hatt i livet og planta den i nebbet også

Nåvel. Sliten i gangen, sliten i huet, og da var det en ting som gjaldt. En god gammaldags massasje. Og da mener jeg massasje i ordets rette forstand. Uten happy ending, faktisk mer sad ending come to think of it.

Kommer oss inn på en massage parlor og betaler 500 baht. Damene virket hyggelige de, og det var de også en stund.

Massasjen går i gang, og jeg blir knadd hardere enn det jeg trodde kvinner kunne kna (no sexism intended). Tre minutter inn i massasjen hører jeg dog at massøsen begyner å brekke seg. Jeg vet at det er få andre enn min mor som kan elske mitt utseende, men så jævla ille kunne det vel ikke være når jeg lå med trynet ned. Det ender etterhvert med at massøsen spyr over hele ryggen min, dårlig type massasjeolje.

Kommer meg etterhvert ned og får meg en dusj, og prøver da åpenbart å få refundert de 130 kronene jeg har brukt på massasjen. Den yndige stemmen til massøsen skifter plutselig ned noen oktaver, og først da forstår jeg at det ikke er en massøse som har massert meg, men en svært feminin massør. Jeg står i bar overkropp og hisser meg opp. Selv i Thailand er det overprisa for 43 kroner minuttet for massasjen. Vi står en liten stund og roper til hverandre før hun så tar kvelertak på meg med noen svært så skarpe negler. Vil tippe gelenegler, kan også ha vært akryl. Jeg er ikke så habil på manikyr. Dette gjør meg da enda sintere.

Deretter plukker hun opp en jernkrakk, og jeg full som jeg er skriker ut “DO IT, DO IT”. Jævla dårlig idé. Får en real omgang juling av ladyboyen med jernkrakk i huet, og må hute meg til helvete ut før jeg blir drept av sjefen på bakrommet.

Kommer oss til slutt hjem, og våkner opp med noen tømmerhuggere i bakhuet, som i det minste må ha tatt svennerbrev.

Vel vel, det var Thailand. I morgen blir det kambodsja, og det gleder jeg meg til 🙂

Legger ved et bilde av halsen slik at noen kanskje kan finne ut om det var akryl- eller gelenegler

Jeg ble vekket av politiet på 17. mai

Jeg vil gjerne dele mer fra skandaleturen i sørøst-asia, men jeg pælma dessverre den forrige telefonen min i veggen en av de siste dagene på Bali.

Derfor har jeg lite bildemateriale, og må vente litt, fordi disse historiene fortjener bildebevis. I mellomtiden kan jeg fortelle om fjorårets 17. mai, da irsk politi vekket meg på vår alles kjære nasjonaldag. Først og fremst må dere kjenne til uttrykket Blodprins ekspress. Vakkert uttrykk.

Svært så klar for Blodprins ekspress

Dette er noe jeg fant opp på denne turen. Uttrykket innebærer at man drar på tur uten håndbagasje, og det er heller ikke lov til å booke hotell. Det du står og går i, that’s it. Turen bar til Irland. Rolling Stones skulle spille konsert på Croke park den 17. Mai, jeg dro ned den 16. sammen med en kamerat. Dagen før hadde jeg lastet ned tinder pluss, slik at jeg kunne bytte lokasjon, og følgelig matche med jenter i Dublin.

Teorien var at Tinder skulle fungere som en kombiner airBnB, hotels.com og datingtjenester. Noe som ville vise seg å være et sjakktrekk selv Magnus Carlsen ikke kunne kommet opp med.

 

Jeg jobba hardt fram til 01:00 kvelden før, og hadde riktig så mange matcher da vi skulle ta flyet 06:00. Iherdig prøvde jeg å lage en slags plan for denne turen. Her gjaldt å finne husly for to. Vel fremme i Irland i tolvdraget, hadde vi en svært så tettpakket timeplan. Dobbeldate klokka 14,17 og 20. Dette lovet bra. Min kamerat var gira på en øl. Jeg var ikke fremmed for dét jeg heller. tre-fire Peroni i nebbet og et pizzastykke til lunsj, og vi var klare for å ta fatt på denne helvetesturen.

 

Første date: Siorse Den første daten jeg hadde booket inn var altså Siorse (uttalt sørsja). Bra gæren dame, og hun hadde tatt med seg venninna si. Det negative med venninna var at hun var fra et strengt muslimsk hjem, og vi skjønte fort at dette kom til å gå til helvete for kameraten min om vi ble værende her. Det stoppet han imidlertid ikke fra å kjøpe en mugge med rom og cola. Jeg på min side var litt bekymret for om vi skulle klare å sjarmere damer med for mye alkohol i blodet (Dette var før ex on the beach, og instagrammen fungerte på den tiden svært dårlig for sjekking.) Uansett. Siorse likte meg svært så godt, og jeg klinte litt med henne i baren før jeg sa at vi måtte videre. Hun ble steinforbanna, og ville være med videre. Dette ble imidlertid vanskelig, i og med at vi skulle på nok en dobbeldate. Og så gærn er ikke en gang jeg, at jeg tar med meg fisk på Lofotfiske! Vi forlot etterhvert stedet med en knallhissig Siorse som sto og hytta med neven i døra. Blodprins ekspress virket som et lovende konsept for vansindige opplevelser.

Fest må man ha

Andre date: Julie. I utgangspunktet skulle vi møte Julie og venninna på en brun pub og spille shuffleboard. Julie feiget dessverre ut, og vi bestemte oss for å spise middag. En flaske rødvin, og vi var riktig så gode i gassen. Tredje date: Beth. Siste dame for kvelden var Beth, en frisør fra utkanten av byen. Hun hadde med ei bosnisk venninne, og det så riktig så lovende ut for oss begge en stund…… Helt frem til jeg fikk overtenning og begynte å kjøpe shots. Et halvt dusin Jägermeister ned ganen var en dårlig cocktail for oss begge. Da jentene forlot oss, var vi så fulle at vi ikke enset det før etter et kvarter. Klokka var nå 12, og byen i Dublin stengte klokka to, så her gjaldt det å komme seg til hektene fort som faen om vi ikke skulle sove under åpen himmel.

 

 

Ramler inn på en forferdelig klubb. Type: Dublins mest harry sted. Pitbull på anlegget, og oversminka jenter med påsatte øyevipper. Jeg prøver meg på noen damer som ser ut til virkelig å hate oppsynet mitt. Trekker frem en joker fra lomma, og sier at jeg har vært med på ex on the beach Norge. Hatet vrir seg til at de nå liker meg. Jackpot. Kameraten min får det for seg at han skal kjøpe en runde med øl til alle, problemet her er bare at ingen av de fire jentene drikker øl, slik at vi må drikke det tredobbelte av det vi hadde sett for oss. Det gikk som det måtte gå.

 

Jeg sliter etterhvert veldig med å holde fokus, og det viser seg også at dette er tilfelle for kompisen min. På telefonen tikke det inn en melding “Jeg har blitt kasta ut” Faen i føkkings helvete, hvordan er det mulig å bli kastet ut av en bar, i landet i Europa som er kjent for høyest alkokonsum? Jeg kan ikke dra uten at begge har husly. Ser på telefonen, og opp på dama jeg har klint med den siste halvtimen. Puster tungt, og kaver meg mot utgangen. Alt håp er på dette tidspunktet ute.

 

Prøver å komme oss inn på noen hoteller uten hell. Jeg står på et tidspunkt og skjeller ut en resepsjonist, og kaller han en fat fuck. Politiet kommer etterhvert og han mener at jeg er “verbally abusive”. Får jugd oss til at vi har en airbnb oppi veien, og unngår glattcella så vidt det er. Problemet nå er at det er blitt fittekaldt ute, men vi bestemmer oss allikevel for å legge oss i en park. Blodprins ekspress hadde blitt et uteligger-konsept, – den så jeg ikke komme!

 

Har dessverrre kun på meg skinnjakke og t-skjorte, og holder på å fryse ihjæl der jeg ligger på gresset. Kompisen min det samme. Gode råd var dyre, men så kommer det en åpenbaring fra min nedkjølte og forgiftede hjerne:  Det går an å sove på flyplassen. Kameraten min ser på meg med tårer i øynene, og er overlykkelig for at jeg har kommet på dette. Vi kommer oss ut dit, og sovner i seksdraget. 0830 kjenner jeg en batong som pirker meg i beinet. Det er flyplasspolitiet som vil se boardingpass. Vi har bare boardingpass til neste dag, og blir pælma ut av flyplassen etter to og en halv times søvn.

Hipp hipp hurra

Tilbake i byen får vi lada telefoner, og gjør oss klar for en ny dag. Jeg har aldri følt meg verre. Ser ikke hvordan jeg skal klare å komme meg på stones-konserten. “Skal ikke bare kjøpe oss no pils da” Kommer det fra kompisen min i tolvtida. “Jo, for faen, noe annet går ikke.” Svarer jeg kontant. Kjøper oss øl, og setter oss i en park. En uteligger kommer på et tidspunkt bort og sier at han kan synge for oss om han får en boks pils. Ikke noe dårlig deal det. Gir han litt pils, og fyren synger Sinatra-låter mens vi ligger dævfyllsjuke på plenen og bælmer pils.

 

John var ikke fremmed for å bruke strupen bare han fikk litt alko

Ikke alle alkiser kan synge som Mick Jagger. Kommer oss etterhvert  på vei mot konsert-arenaen, og jeg føler meg helt elendig. Vi bestemmer oss for å ta en shot på hver bar vi passerer på veien dit. To kilometer bort er ikke langt. Men det er før man tar med i beregning tettheten av barer i Dublin. Omsider inne på konsertarenaen, og åtti tusen mennesker åpenbarer seg foran oss. Vi er på tidenes konsert, og jeg får sett bandet jeg elsker mer enn livet selv. Jagger står en fire fem meter fra meg, og skriker at han ikke kan få noe tilfredsstillelse. Litt som oss, og vi føler oss nesten som Jaggers kompis.

En litt bleik Mick Jagger

 

Alt i alt, verdt det. Velvel, det var den turen. Mye kan skje på 48 timer. Dag to slapp vi også å sove på flyplassen, hvilken herlig dag. Men det er en annen historie om større suksess på damefronten, som jeg sparer til en annen gang. Så vet dere litt om mennesket jeg var før ex on the beach. Moralen i historien er: ikke kast telefonen i veggen. Det er aldri verdt det. Og det er ikke alltid at nok en shot til, hever stemningen og bringer deg enda nærmere suksess på damefronten!

 

Blogger essentials. Ikke pælm telefonen i veggen.

 

 

 

En bestevenn fra helvete

Her har du to gjøker:

Bekledningen sier det meste

 

Dette innlegget skulle egentlig handle om hvilken føkkings idiot jeg synes Adrian kan være noen ganger, og hvordan dette førte til at jeg forlot han uten penger i Thailand. Det har seg likevel sånn at jeg prøver å ha en slags moral i ethvert innlegg. Derfor går jeg heller for å dele en liten video hvor vi har det svært så hyggelig. Her er noen klipp fra vår tid i frihet fra en ellers travel Å-kjendishverdag

 

Begrav stridsøksa dere. En kommer ingen vei ved å huske på tider vennene dine har vært dumme i hodet sitt. Dessuten hadde det vært for slitsomt siden det stort sett gjelder enhver tid med denne fyren. Jeg elsker den gjøken her uansett hvor mye faen han finner på.

 

xoxo Blodprinsen

Jeg tatoverte navnet til en fransk stripper

Phi Phi øyene. Det herligste reisemål hvis en er på jakt etter paradis, men også livsfarlig med alkohol i blodet. Hvorfor? Vel, nå skal du høre. ….Dette er hva jeg husker fra denne turen. Det meste kan underbygges med bilder, så det stemmer jo, resten er renovert fra en heller skral og alkohylpåvirket hukommelse.

Etter fyllakjøret i Bali en liten stund (dette var første runde i Bali), skulle jeg etterhvert spille inn noe innhold til tv-serien influencerne som jeg er en del av. Plukker opp telefonen og ringer kameramannen min Marve mens jeg sitter på Bali, og samtalen går cirka sånn her:

“Halla mann! Når er det du lander i Thailand a?”

“Du bra du ringte, æ landa nu.”

Faen i svarte helvete. Her har produksjonsselskapet sendt ned en kameramann, så har jeg faenmeg prestert å bomme på datoen. For en kronidiot på tur, en eneste oppgave på hele ferieturen, å huske TV-opptaket – men nei, selv det ble en oppgave for stor for meg. Mister en dag med produksjon fordi jeg er totalt udugelig.

 

Nåvel, vel fremme på Phi Phi booker jeg meg et hostell, Marve, den jævelen, har fått et djævelsk fint hotell betalt av produksjonsselskapet. Får filma noen scener av at jeg sjekker inn, før vi kommer oss til poolbaren på resorten til Marve. Jekker oss en øl hver og har det i det hele tatt riktig så fint.

Meg og Marve. Gjeng på to.

 

Plutselig kommer det ei jente svømmende bort. Samtalen gikk som følger. (Hennes ord må leses med fransk aksent i hodet) Legger ved et lydklipp av hvordan hun sa navnet mitt så du skjønner tegninga:

“Hello. What is your name?”

“I’m Henrik, what’s yours?

“I am Diva”

“Haha, that’s funny”

“No really, my name is Diva”

“Oh, sorry then, i’ve never met anyone with that name”

“It’s ok. What do you do?

“I’m making a tv-show, this is my camera guy Marve”

” Ello MÆRV, nice to meet you.”

“What is it that you do?”

“I am a stripper.”

“Oh really? My mom is a stripper” sier jeg tydelig ironisk.

“Are you serious?” Sier hun med store øyne

“No, it’s a joke. She’s a teacher.”

“Oh. I really am a stripper though.”

 

Merkelige greier som du kanskje forstår. Uansett. Vi fortsetter praten og drikker noen øl. Jeg må filme litt mer med Marve, men får instagrammen hennes så vi kan holde kontakt utover kvelden. Kjører noen seanser foran kamera med Marve før vi begge blir enige om å drikke alkohol.

 

Tar opp kontakten med Deva, som er slik navnet skrives på fransk, og møter henne etterhvert på en strandfest.

 Det går som det måtte gå, og det blir kanakkasfylla på meg og jeg ender opp på Hotellet til Marve, dog ikke hos Marve, men hos Deva. Ligger først ute i bassenget. Det viser seg også at portrettfunksjonen til iphone fungerer på mer enn bare ansikter.

 

Portrettfunksjonen på iphone er et allsidig verktøy

 

Ender til slutt opp med å tilbringe natten der. Etter en runde drar hun fram en bok hvor hun skriver ned “Henrik 8/10” Jøsses. Her snakker vi variant.

“Is that good?” Spør jeg.

“Yes, Normally i only give 6/10”

Detta har jeg aldri opplevd.

 

Våkner opp fyllesyk som faen, men må filme litt med Marve. Trasker bort til rommet hans, og vi tar filminga ved bassenget.

Gårsdagens venninne kommer etterhvert ut og vi kliner litt i bassenget. Nok en samtale. (Fortsett å les hennes replikker med den franskeste aksenten du kan tenke deg)

“Oh, my god Henrik you are hard, i like it.”

“You look like a kid in a candy store Deva. I’ve never seen anyone this happy.”

“Hm, you are crazy, i’ll do it in another way” Hun vender munnen nedover, og later som at hun gråter

“Oh my god Henrik, you are hard, hulk hulk, I don’t like it.”

 

Herre min hatt, hva er det jeg har rota meg oppi her. Jeg får meg en skikkelig latter. Nåvel. Dagen går, og jeg får en melding av Deva.

“We should do a tattoo.”

“Of what.”

“I tattoo your name, you tattoo mine.”

“Are you serious?”

“Yes, it will be my souvenir from Phi Phi” Jeg tror nok en gang at hun holder på med tull og svarer

“I’m in.”

 

Drar så på raknefylla igjen, og tenker ikke mer over det. Klokka to på natta, tiden jeg er mest dritings ringer Deva og sier at hun har funnet et sted vi kan tatovere oss. Dømmekraften min er på dette tidspunktet så elendig, at jeg tenker at det faen ikke er noen dårlig idé. Kommer oss bort dit, og jeg må velge hvor jeg vil ha den.

 

I og med at jeg allerede blir sett på som en fuckboy av mange kommer jeg til den konklusjon at jeg skal jevne ut feministtatoveringa jeg allerede har med en tatovering av navnet til en som jobber med et av verdens minst feministiske yrker. Sier at jeg kan gå først, og blir så den stolte eier av en ny tatovering. Hun tatoverer så sin.

 

Så våkner jeg opp dagen etter der da, med nok en tatovering. Pluss 1 og minus 1 blir kanskje null? Nå vet jeg ikke hvilken tatovering jeg angrer mest på. Den øvre eller den nedre, men en ting er sikkert. Ikke ta tatoveringer når du er high on love, eller når du er high on alcohol. Lær av mine olympiske feiltrinn! I dag edru, og langt fra paradis går tankene mer i retning av: hvordan skal jeg kunne forklare dette til barnebarna mine.

 

For å sitere Bob Hund:

Kan kalla mig för idiot
Det har jag ingenting emot
Jag är en idiot.