Reisetips?
Dra til sørøstasia, og gi faen i livet i Norge. Tidsforskjell er nydelig.

Årslønn?
Mer enn nok.

Burde ikke du som er så smart studere noe?

Gik på BI i to og et halvt år, men droppa ut for å følge drømmen. Tok noen enkeltemner på UIT i allmenn litteraturvitenskap også, og først da skjønte jeg hva jeg ville gjøre.

Er det ikke digg og klare å gi faen i alt?
Selv om det ser sånn ut, så bryr jeg meg faktisk om alle de menneskene jeg er glad i.

Kommer du noen sinne til og fullføre BI?
Trolig ikke. Tjener mer enn hva jeg ville gjort med en fullført grad.

Hvordan møttes Olli og deg den første turen?

øtte han på et hostell i Phuket. Samtalen gikk som følger. Olli: “Halla mann, hørte det var nordmen her, keen på en pils?” svaret mitt var som alltid: “Ja.” Og etter det har det ikke vært snakk om å reise med noen andre.

Ka skjer med deg og hun fra cash date?
Maria er en nydelig dame, og vi har fortsatt god kontakt.

Hvor mange har du pult?
A gentleman never tells.

Kan du slutte å blogge?
Nei.

Når du reiser ned til sør-øst Asia, tar du det på sparket eller har du returbillett

En vei, og det er det.

Årslønn?
Grei nok

Hva er din 5-årsplan?

Jeg operer med korte planer. Å leve i nuet er mitt mantra.

I dag hadde jeg et avbrekk fra det livet jeg vanligvis lever. På tide å passe på seg selv, og egen helse. Dette er ikke måten å leve på, og det håper jeg dere som leser forstår.

Våkna opp i dag, og var så lei av den livsstilen jeg har kjørt de siste dagene, at jeg bestemte meg for å ta det med ro.

Ole-Jacob, min kompanjong på turen anbeflate Ankor Wat, og jeg må si at det virkelig er noe av det vakreste jeg har sett.

Å ta en dag uten alkohol tror jeg kroppen trengte mer enn bare litt. Å være turist er heller ikke dumt. Asia har mer å by på enn bare barstreets og billig massasje, og det må faktisk oppleves det også.

Fremover blir det roligere. Mulig jeg drar frem en historie eller to fra de siste åra som har gått, men hovedfokuset nå er å slappe av, lese meg en bok, og ha noen gode samtaler med Ole-Jacob.

Jeg har forstått at det virker som jeg driter fullstendig i livet, og tenker at hver dag er en fest, men dette er bare utdrag fra de verste dagene jeg har.

Til mine unge lesere, ikke ha meg som et forbilde. Selv om det kan se ut som jeg lever drømmen hver dag, og gir totalt faen i livet, er det viktig å ta det gode med det onde. Les bøker. Ideelt sett: “Sapiens” av Yuval Noah Harari, “Women” av Bukowski, og sist men ikke minst: “Stille dager i Mixing-Part” av Erlend Loe.

 

 

Dokumentarserier å anbefale er: Rotten og Dark Tourism, og What The Health.

 

Måtte dere ha en fortreffelig fredag, og pass på inntaket.

 

 

Fryd og gammen. En betegnelse som tilsynelatende beskriver livet mitt. Sånn er det dog ikke.

Fra jeg undomsåra ville jeg leve et liv i sus og dus, jeg ville røyke alt, snorte alt, drikke alt, og være med så mange damer jeg overhode klarte. Nå har jeg gjort det, og gøy har det vært. Men det har kommet med en pris. En brutal en.

Å ha sex på tv en gang eller to er en ting. Å være kjent for å være en horebukk er en annen.

Jeg har mistet kvinnen i mitt liv. Hun orker ikke mer. Hun orket ikke lenger det at det alltid skulle være en eller annen dame som prøvde å ødelegge det forholdet vi hadde. Og at jeg aldri klarte å gjøre henne trygg på at det var henne jeg ville ha.

Det kan være grunnen til at det gikk som det gikk i går. Jeg trengte å nummes fra virkeligheten

I livet har jeg egentlig alt jeg vil ha. Penger, en form for kjendisstatus, og muligheten til å gjøre abosulutt hva jeg vil, når jeg vil. Men jeg kan aldri, aldri få det jeg egentlig trenger.

Levd rockestjernelivet uten en god sangstemme eller spesielt gode gitarferdigheter. Men til hvilken pris?

Hver bidige dag tenker jeg på henne, hun er absolutt alt jeg vil ha. Om jeg kunne tatt bort famen, pengene, fansene, ville jeg gjort det. Men det er for sent nå. Noe som er det aller verste jeg kan tenke meg.

 

Unnskyld. Jeg skulle ønske jeg møtte deg på et annet sted i livet. Jeg skulle ønske jeg var bedre.

 

Det at å blottlegge seg totalt for hele nasjonen ikke kommer til å ha noe å si, men du fortjener å høre det likevel.

 

Du er jordens salt. Du er det fineste mennesket jeg vet om. Jeg elsker deg.

 

 

 

Og nei, dette er ikke et sånt : “Jeg ble lagt inn med akutt gastritt”- type innlegg. Jeg var nærmest klinisk død.

Kvelden startet som vanlig. Olli og jeg begynte med en øl eller ti. Endte på et roofparty med fri pils, og snakket med noen flotte Australske damer. Hyggelig det, men så kom jeg etterhvert på at man får nærmest enhver pille uten resept. DÅRLIG kombinasjon.

Kjørte på som bare faen, glemte etterhvert at man faktisk må regulere inntaket av disse stoffene. Men valium er tydeligvis et stoff man glemmer både hue og hueregning på.

Mata på som faen, og etterhvert må det ha blitt i overkant. Selv for meg.

Sitter på nach, med resten av gjengen på hostellet, hvor jeg på et eller annet tidspunkt må ha duppa av. De rundt tenker ikke så mye over det før det nærmer seg leggetid. Folk skal i seng, det skulle tydeligvis ikke jeg. Det var umulig å få kontakt med meg, og Olli, grei som han er kjører først en knyttneve i trynet mitt for å vekke meg. Det funker ikke. Deretter kommer han med en halvannenliters flaske med vann som han heller over ansiktet mitt, ingen respons da heller. Først da skjønner Olli at det er noe alvorlig galt.

Ambulansen blir tilkalt, og en lege kommer opp. Han sliter med å finne pulsen min, selv med et stetoskop planta direkte over hjertet. Sykebåre neste.

Ender i ambulanse, og Olli er meget, meget bekymret. Pulsen ligger på 19. NITTEN.

Olli spør paramedicen “Is that ok?”

Hvorpå han får til svar at “No, he might actually die”.

I ambulansen får de etterhvert opp pulsen i solide 45. Ender til slutt på 70, back to normal.

Våkner etterhvert opp, og skjønner ikke metern. Nok en gang på sjukehus. De ville holde meg der natta over til den nette sum av 27000 kroner, noe som var fullstendig uaktuelt. Olli får til slutt pruta prisen ned til 5000 kroner mot at vi forlot stedet omgående. Ingen dårlig Idé det, så da blei det fort en taxi hjem.

Fikk meg 9 timer på øyet på hotellet, og våkna opp overraskende pigg.

Planen var å utvide oppholdet på hostellet en natt til, noe vi fikk blankt nei til. Sitat “We’re against getting our guests picked up in abulances” Ser jo den på sett og vis. Endte med at vi nå sitter på et nytt partyhostell, men substanser man får kjøpt på apoteket her nede skal jeg holde meg til helvete langt unna resten av turen.

 

Nå tror jeg, jeg tar meg en pils.

Verdens snilleste gutt tilsynelatende, i realiteten ikke.

Å leve it et overkotrollendre forhold kan kan ta knekken på den beste av oss, hvilket jeg ikke var i nærheten av å være.

Jeg trengte fri fra livet, jeg trengte fri fra det å være overkontrollorert. Fasit: Miami. Solotrip som alltid.

Med stor sikkerhet visste jeg at dama jeg elsket hadde forrådt meg med en annen fyr, og da blir det represalier. I hopetall.

 

Dag 1: Stikker på the Mondraian, og bruker HUGEVIS med spenn på å spante champis på både den ene og den andre. Ender til slutt opp med een ti-tyve pornostjerner som som henger rundt og digger livet. catchfrasen: “IM A WRITER FROM NORWAY” Fungerte i overkant bra. Trolig fordi jeg allerede hadde fått forskuddet for boka.

 

Ble som det alltid ble og endte opp med en dame som var fulltidspornostjerne. Flott dame, 860 gram silikon i hver pupp(ny pers). Du skal få et bilde for å forstå hvor sykt det var. Dama, som var slovakisk sa at ” I think we are soulmates. I suckued out your soul yesterday” Ble ikke noen ny runde der for å si det sånn

 

 

Det var nå iallfall den dagen. Neste dag møtte jeg en av den flotteste dama jeg har møtt på lenge. Anne fra Nederland som jobbet som en intern i Maimi. De ordna selvfølgelig et nydelig hotellrom, hvor vi endte med å knulle hene bakfra i 31 etasje på en veranda hvor halve miami kunne se oss. Skriket: “I fucking love Norwegians” gjorde heller ikke noe dårlig for selvbildet. Savner henne stadig, men nå har hun fått en møkkakjæresre fra Holland, men livet det er  opp og nedturer.

Runda av kjøret med et frat party i Fort Lauderdale og det var et frat pary ut av helvete, møter på en sinnsyk jævel ved nav Ryan. Jobba som pornstsjerne ved siden av økonmistudie, men alle trenger deltidsjobb. Måtte jo bli perfect match. Fyren så steingærn ut, men det er sånn det skal være. endte med en strippeklubb, og 10.00 kroner fattiger. Her har Vi Ryan i aksjon. Utrolige bilder.

¨¨

Her blir det cumshot uten cumsot

 

  Fantastsiske tider. Så var det hjem til rolige tider og late som at livet var normalt, noe det aldri var.

I fjor brukte jeg slutten av desember til å lade opp til ex on the beach. Løping og fylla fra ende til annen. Mye skjedde på turen, noe av det kan leses i den kritikerroste boka “Text on the beach” av Henrik Elvejord Borg.

Dét er ikke det dette innlegget skal handle om. Dette skal handle om hvordan jeg endte med å feire inngangen til 2018 med en fyr på 62 år, som hadde vært heroinist i imponerende 38 år.

Her er settinga: Jeg har brukt tiden i Sri Lanka i ti dager og løp som et jævla helvete hele oppholdet (kroppen skulle ikke ha overvekt av fett på tv). Turen hjem gikk via Doha i Qatar, hvor jeg hadde en mellomlanding på åtte timer.

Setter meg på flyet i Colombo, Sri Lanka på vei mot Doha, og havner ved siden av en fyr, type: variant, med en vest type: sliten, og en bolleklipp som hadde blåst selv Ingrid Espelid Hovig av banen. Han forteller meg at han kalles Cloggie, fordi han alltid går med tresko. Skjønner fort at dette kan bli en spennende tur. Jeg hadde vært aleine hele turen, og var svært godt inne i å snakke med andre mennesker. Jeg spurte om han ville bli med og ta noen drinker, det var tross alt inkludert. Det ville han ikke til min store forundelse. Jeg bestillte to, og tvang han til å ta en skål med meg.

Vi fikk tenning etterhvert begge to, og vi endte på en skikkelig Aiya Napa stemning inn mot landing. De andre passasjerene så bittert på oss, men promillen gjorde at vi ikke brydde oss nevneverdig.

Fyren hadde vært heroinsmugler i India i 9 år. Nå er ikke jeg en indisk jurist, men jeg er rimelig sikker på at strafferammene der nede muligens er noe større enn i Europa fro smugling av såpass harde stoffer. Vel vel, blid var han likevel, og selv etter alle disse årene med smugling ikke innelåst i et indisk “big house”

Historene han forteller videre er som en spinoff av “Trainspotting”. Mye heroin, lite lystige historier

Fremme i Doha er vi rimelig dritings begge to, og får karra oss til en røykelounge, og inhalerer det vi kan av Camels. I det hele tatt har vi det riktig så hyggelig. I og med at det er nyttår, bestemmer jeg meg for at jeg skal spandere en champagne på han. Finner en fransk restaurant hvor de har en pianist som spiller så gnistene fyker. Lite er som å få nyåret sunget inn med en låt av Etta James på qatarsk aksent. Får meg en løksuppe, og hever glasset i en skål med min nye kamerat.

Plutselig drar han frem et “medisinsk pass” Som han mente ga han fritt spillerom til å ta med en haug med narkotiske stoffer. Det eneste problemet var bare at det ikke var en eneste legesignatur eller et stempel noe på dette passet, ergo i prinsippet bare en gul lapp. Vesten åpner han, og viser frem 1000 piller valium. Det er for mye valium å ha på seg er jeg ganske sikker på. Han spør om jeg vil ha en. “Jo hvorfor ikke” svarer jeg med et smil. Banker i meg en halv pille valium og drikker champagne. Rett og slett en fantastisk nyttårsaften.

Noe groggy da jeg landa i Oslo, men sånn går livet i blant.

 

Blodprinsen out

Ja, du leste riktig. Jeg fikk faktisk en omgang av en ladyboy. Muligens ikke i den forstanden du tenker på, men det kommer jeg tilbake til. Fikk dessverre ikke noe bilde av omgangen, men legger ved et fint omslagsbilde 🙂

Det var en helt vanlig dag i Bangla road (les: Tønsberg midt på sommeren på steroider). Vi tok oss et par hundre shots, as you do.

Ble selvfølgelig noe sliten av de jævla shotsa, men valgte å fortsette kvelden likevel. Endte på en gogo-bar, hvor det etterhvert kom en svært så hyggelig Thaidame med noen frityrstekte skorpioner som ikke virket som den verste idéen jeg har hatt i livet og planta den i nebbet også

Nåvel. Sliten i gangen, sliten i huet, og da var det en ting som gjaldt. En god gammaldags massasje. Og da mener jeg massasje i ordets rette forstand. Uten happy ending, faktisk mer sad ending come to think of it.

Kommer oss inn på en massage parlor og betaler 500 baht. Damene virket hyggelige de, og det var de også en stund.

Massasjen går i gang, og jeg blir knadd hardere enn det jeg trodde kvinner kunne kna (no sexism intended). Tre minutter inn i massasjen hører jeg dog at massøsen begyner å brekke seg. Jeg vet at det er få andre enn min mor som kan elske mitt utseende, men så jævla ille kunne det vel ikke være når jeg lå med trynet ned. Det ender etterhvert med at massøsen spyr over hele ryggen min, dårlig type massasjeolje.

Kommer meg etterhvert ned og får meg en dusj, og prøver da åpenbart å få refundert de 130 kronene jeg har brukt på massasjen. Den yndige stemmen til massøsen skifter plutselig ned noen oktaver, og først da forstår jeg at det ikke er en massøse som har massert meg, men en svært feminin massør. Jeg står i bar overkropp og hisser meg opp. Selv i Thailand er det overprisa for 43 kroner minuttet for massasjen. Vi står en liten stund og roper til hverandre før hun så tar kvelertak på meg med noen svært så skarpe negler. Vil tippe gelenegler, kan også ha vært akryl. Jeg er ikke så habil på manikyr. Dette gjør meg da enda sintere.

Deretter plukker hun opp en jernkrakk, og jeg full som jeg er skriker ut “DO IT, DO IT”. Jævla dårlig idé. Får en real omgang juling av ladyboyen med jernkrakk i huet, og må hute meg til helvete ut før jeg blir drept av sjefen på bakrommet.

Kommer oss til slutt hjem, og våkner opp med noen tømmerhuggere i bakhuet, som i det minste må ha tatt svennerbrev.

Vel vel, det var Thailand. I morgen blir det kambodsja, og det gleder jeg meg til 🙂

Legger ved et bilde av halsen slik at noen kanskje kan finne ut om det var akryl- eller gelenegler